Pelles Nyttår!

I syvende klasse sgo me skrive for første gang ein lengre stil og denne sgo me få karakter på. Eg fekk i syvendeklasse 5/6 på oppgaven og va rimelig fornøyd. I niende klasse levde eg ennå i den glansen og va så blåøyd at eg trodde dersom eg bare forbedra an litt så ville det ble ein femmer nå og! Der tok eg feil og læreren leste historien opp for å understreke en evig offentlig pinlighet! Någen har ytra ønske om at eg sgo skrive orginalversjonen av denne teksten og eg har endelig fonne an! Kos dokker:)

Pelles Nyttår

Den som leser denne teksten må ikke ha DÅRLIG hjerte!

Det var en gang en høy og solbrun gutt som het Pelle. Han bodde i Australia, men var norsk og hadde noen norske venner! Om to dager var det nyttårsaften og Pelle hadde kjøpt masse fyrverkeri.

Han og noen andre skulle gå inn i en skommel skog. Den ene vennen var norsk og het Ole, den andre var og norsk og het Trine. De to eldste guttene var amerikanere og de var litt pysete. Det begynte å mørkne litt etter litt, og det startet å blåse i den stor skumle skogen. De gikk lenger og lenger inn, plutselig datt Ole ned i et hull!

"Gikk det bra Ole?" ropte Pelle.

"Jeg vet ikke helt!" sa Ole.

"Hvor er alle amerikanerene?" spurte Trine.

De to amerikanske guttene hadde bare forsvunnet. Et øyeblikk etter de to redde skrik, og himmelen begynte å buldre.

Ole ropte opp: "Jeg tror jeg har forstuet en fot og en arm. Så jeg kommer ikke opp!"

"Vi kommer ned!" sa Pelle og Trine.

"Men vi må finne noe å klatre opp og ned med + at vi må finne noe vi kan bære deg med." sa Pelle.

Pelle gikk og så seg omkring, helt til han fant et forlatt gammelt hus. Han gikk inn og fant tre ting. En båre, en stige og et gammelt blodig LIK!!!!!!!!!!! Pelle skrek så høyt at han nesten besvimte. Han tok stigen og båren og sprang så fort han kunne tilbake til Ole og Trine.

Trine spurte:"Hvorfor skrek du så fælt?"

Da fortalte Pelle alt!

3 timer senere var klokken 8, de hadde fått Ole opp og gått til huset. Der fant de mat og drikke, men de fant ut at de ikke kunne overnatte der på grunn av at Ole var allergisk mot støv. Men de hadde funnet en god og trygg hule. De fant planker og to puter de hadde med til hulen. Da de kom frem til hulen lagte de et stort bål og spiste litt og snakket sammen.

"I morgen må vi til politiet og fortelle alt vi vet!" sa Trine.

Pelle ble litt rar og mumlet: "Eeehm, vi har gått oss vill!"

Det visste ikke Ole eller Trine heller.

I samlet tropp sa de: " Det tenker vi ¨på i morgen heller, nå må vi sove!" "ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ"

Plutselig våknet alle sammen av et hyl og en som gråt. For det der kom de to amerikanerene, og de blødde sygt! De var skambankte og han ene hadde mistet en finger!

"What has happened???" spurte Trine svakt.

Bare den ene svarte fordi den andre hadde blitt kuttet tungen på!!!!!!

"We just dissapeared to a black world, and something like a witch tried to kill us, but we survived and suddenly we just where here!"

Neste dag så hadde han uten tunge dødd!!!!

Pelle sa:" Vi henter han senere, nå må vi få Ole hjem!"

De gikk rett til sykehuset. Den overlevende amerikanske gutten hadde filmet alt så han gav det til Pelle og Trine. De gikk rett til Politiet.

40 år senere døde de tre som overlevde, og forsvant!!!

Så dette va altså basisen for den utrolige historien eg skreiv i niende! Og du har nok rett, tror eg hadde sett "The Blair Witch Project" rett før denne teksten blei skreven!

Forklaring

Eg har lagt inn få innlegg i det siste fordi eg har våre så irritert øve at det ikje går an å kopiere inn tekst! Eg har skreve ein del i word og gidde ikje å gjenta de inn her:P

Nattevakten

Akkurat nå går eg inn i de siste timene av den femtentimers lange nattevakten min på St. Svithun vgs. I løpet av de siste timene her så har eg opplevd ganske mye morsomt og rart! For det første så e dårr ganske mange kjekke folk! Mødrene te enkelte av de som bor her nok någen av de hyggeligste, men dårr e kanskje ein som e litt yngre og som e litt vel hyggelige:) men det e ikje det dette innlegget sga handle om.

Eg sitte i gangen ved hovedinngangen og har utsikt over skolegården. Dårr e et kaldt høstver utfor, dårr e vindstille og ein hørre bilene som kjøre forbi i ein resende fart. Sgo egentlig ikje trodd at dårr e så mange biler ute så seint på natten, men det som e enda rarere e alle de som e ute og traske! Te å begynne med så va det fire rusmisbrukere som campa på ein benk her og smelta litt heroin i ein skjei og ja fekk i seg litt gjennom någen sprøyter som ikje så heilt reine ut(eg måtte jo fjerne de og ja eg brukte hansker og har vaskt hendene så mye etterpå at dårr e null sjanse for ekle bakterier.). Ellers så e dårr de vanlige folkene som skikkelig nistirre på meg når de går forbi og enda bedre e de som nesten ikje klare gå gå, men krype:P

Den særaste fyren va ein som kom gående med ein fiskestang. Plutselig så stoppte han åså "kasta" han snøret liksom, som om han sgo fiske. Åså dro an det inn igjen og jekk videre. Det eg vil frem te e at dårr skjer ganske mye merkeligt midt på natten i utkanten av sentrumskjernen og det e ganske så interessant å følge med på de som skjer. Og någe må du gjør for å tiden te å gå. Eg har snart sett gjennom heile første sesong med Gossip Girl og drokke to kanner kaffi...

Me snakkes;)

Nok ein frikveld resulterte i ein store varm kopp med kakao og så store mengder med krem som e overhode muligt! Og ein film. Ein film som får meg te å bevege heile kroppen i rytmer som e langt i fra sensuelle(eller seksuelle for den saks skyld), men i någen glade rytmer som får rockefoten te å slå seg lause. For at dette sga skje under ein film så må jo filmen ver ganske catchy, men det e merre musikken som e fantastisk! Kan du gjetta ka film det e? Nei det e ikje Dirty Dancing, ikje Grease heller, men ja, det e den der du tenke på nå! Mamma Mia!

Men filmen e jo generelt ikje gode, det e jo musikken som gjør heile filmen te någe. Ellers hadde det jo våre ein generell amerikaner, og de like me jo ikje uten videre. Men filmen har någe Skandinavisk med seg! ABBA som e någe av det beste som har skjedd musikken. De va bedre enn Michael Jackson og langt bedre enn Metallica! De skreiv ein heil haug av slagere! "You can dance, you can jiiive. Having the time of your life!"

Kor har det blitt av sånne grupper eller artister som lage sånne fantastiske sanger som sette spor i sååå mange mennesker? Eg kan ikje akkurat sei at Beyonce med "Halo" kan måle seg med feks "Slipping through my fingers". E det at dårr e for mange artister og grupper nå og at ingen får tid te å sette seg ner og lage de store hitene? Presset kan ble for stort te at de greie å lage slagere, når de må lage sanger på samlebånd. For de greide det jo bedre før, å lage slagere altså. Men det kan jo ver at det e eg som bare e tilbakevendt i musikken. Kan ikje dokker gje meg eksempler på grupper og artister som kan måle seg med "oldtidens" storheter?

Smalltalk

Small Talk eller små prat er undervurdert! Har du noen gang tenkt på hvorfor så mange samtaler går så bra, det er jo fordi man småprater i forkant før man kommer inn på de større temaene. I tillegg kan det være veldig godt med small talk i litt flaue øyeblikk. Men det har jo sine negative sider også.

Burde man alltid gå inn på en samtale med hovedbudskapet. "Du er drit fin, skal vi gå ut?", spørsmålet kan være overlempende(er ikke det et ord?) og nesten litt frekt. Det kan nok allikevel virke litt in media res og ha en litt sjokkerende, men positiv måte. Jeg kunne aldri startet slik(kanskje etter en del shots tequila, men det skjer jo ikke så ofte...), men jeg ville heller begynt samtalen med noe mer generelt.

"Hei." sa legen.
"Hei." svarte Håkon.
"Faren din døde." sa legen.

Jeg mener at her ville det passet seg med en litt lengre innledning, kanskje om omstendighetene og litt til. Ikke at dette betyr at legen burde snakket om en golfseier til Tiger Woods. Veldig ofte når jeg ringer til venner eller bekjente eller møter på noen, spør jeg ofte om hvordan det går, om det skjer noe i livet for tiden eller lignende. Jeg går ikke rett på sak fordi jeg føler det får meg til å virke ufølsom og kald.

Allikevel er det jo veldig irriterende at de fleste samtalene i Stavanger enten begynner med: "Endelig fint vær i dag!", eller "Forferdlig vær som vanlig!". Vi er ikke akkurat gode på å variere inngangssamtalen. Men uten om det vil jeg si at små prat er veldig nyttig!